Filosofihistorisk Likestilling

Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Mar...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published in:Agora (Oslo, Norway) Norway), 2022-09
Main Author: Nilsen, Fredrik
Format: Article
Language:Norwegian
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
cited_by
cites
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title Agora (Oslo, Norway)
container_volume
creator Nilsen, Fredrik
description Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Marx, Engels, Schopenhauer, Dilthey, Nietzsche, Rilke og Freud. Normalt blir disse mannlige tenkerne, i det minste flertallet av dem, tatt med i filosofi- eller kulturhistoriske fremstillinger. Det er imidlertid et stort savn at de mange kvinnelige bidragene fra tysktalende land i denne perioden stort sett utelates. Nå kan imidlertid denne diskriminerende praksisen se ut til å ha gått ut på dato, for endelig har det kommet en utgivelse som innvarsler en revolusjon i filosofihistorieskrivningen om denne viktige perioden. Og fremst i kampen for filosofihistorisk likestilling og anerkjennelse av kvinnelige filosofer står den norske filosofiprofessoren Kristin Gjesdal sammen med sin australske kollega Dalia Nassar.
doi_str_mv 10.18261/agora.40.2-3.21
format article
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_10037_26928</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>10037_26928</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-LOGICAL-c1481-312e5e9905cde942fb37e4ec46404f98da84b75b1f33ea489ecb774bb003b5583</originalsourceid><addsrcrecordid>eNotj01LAzEURbNQsNTuXal_ION7eS9fSylWhQE3uh6SNKmxwww08_9xQO_mLg5czhXiDqFDpww-hdN8CR1DpyR1Cq_EBhyAtEjmRuxa-4E1ntGQ24j7Qx3nNpf6XdsyX2o7P_b1nNtSx7FOp1txXcLY8u6_t-Lr8PK5f5P9x-v7_rmXCdmhJFRZZ-9Bp2P2rEokmzknNgxcvDsGx9HqiIUoB3Y-p2gtxwhAUWtHW_Hwt5tWhaVOw7R-GHDFdlDGK0e_vgY8iQ</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>article</recordtype></control><display><type>article</type><title>Filosofihistorisk Likestilling</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Nilsen, Fredrik</creator><creatorcontrib>Nilsen, Fredrik</creatorcontrib><description>Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Marx, Engels, Schopenhauer, Dilthey, Nietzsche, Rilke og Freud. Normalt blir disse mannlige tenkerne, i det minste flertallet av dem, tatt med i filosofi- eller kulturhistoriske fremstillinger. Det er imidlertid et stort savn at de mange kvinnelige bidragene fra tysktalende land i denne perioden stort sett utelates. Nå kan imidlertid denne diskriminerende praksisen se ut til å ha gått ut på dato, for endelig har det kommet en utgivelse som innvarsler en revolusjon i filosofihistorieskrivningen om denne viktige perioden. Og fremst i kampen for filosofihistorisk likestilling og anerkjennelse av kvinnelige filosofer står den norske filosofiprofessoren Kristin Gjesdal sammen med sin australske kollega Dalia Nassar.</description><identifier>ISSN: 0800-7136</identifier><identifier>ISSN: 1500-1571</identifier><identifier>DOI: 10.18261/agora.40.2-3.21</identifier><language>nor</language><publisher>Universitetsforlaget</publisher><ispartof>Agora (Oslo, Norway), 2022-09</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><lds50>peer_reviewed</lds50><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,780,885,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/10037/26928$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Nilsen, Fredrik</creatorcontrib><title>Filosofihistorisk Likestilling</title><title>Agora (Oslo, Norway)</title><description>Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Marx, Engels, Schopenhauer, Dilthey, Nietzsche, Rilke og Freud. Normalt blir disse mannlige tenkerne, i det minste flertallet av dem, tatt med i filosofi- eller kulturhistoriske fremstillinger. Det er imidlertid et stort savn at de mange kvinnelige bidragene fra tysktalende land i denne perioden stort sett utelates. Nå kan imidlertid denne diskriminerende praksisen se ut til å ha gått ut på dato, for endelig har det kommet en utgivelse som innvarsler en revolusjon i filosofihistorieskrivningen om denne viktige perioden. Og fremst i kampen for filosofihistorisk likestilling og anerkjennelse av kvinnelige filosofer står den norske filosofiprofessoren Kristin Gjesdal sammen med sin australske kollega Dalia Nassar.</description><issn>0800-7136</issn><issn>1500-1571</issn><fulltext>true</fulltext><rsrctype>article</rsrctype><creationdate>2022</creationdate><recordtype>article</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNotj01LAzEURbNQsNTuXal_ION7eS9fSylWhQE3uh6SNKmxwww08_9xQO_mLg5czhXiDqFDpww-hdN8CR1DpyR1Cq_EBhyAtEjmRuxa-4E1ntGQ24j7Qx3nNpf6XdsyX2o7P_b1nNtSx7FOp1txXcLY8u6_t-Lr8PK5f5P9x-v7_rmXCdmhJFRZZ-9Bp2P2rEokmzknNgxcvDsGx9HqiIUoB3Y-p2gtxwhAUWtHW_Hwt5tWhaVOw7R-GHDFdlDGK0e_vgY8iQ</recordid><startdate>20220919</startdate><enddate>20220919</enddate><creator>Nilsen, Fredrik</creator><general>Universitetsforlaget</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>20220919</creationdate><title>Filosofihistorisk Likestilling</title><author>Nilsen, Fredrik</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-LOGICAL-c1481-312e5e9905cde942fb37e4ec46404f98da84b75b1f33ea489ecb774bb003b5583</frbrgroupid><rsrctype>articles</rsrctype><prefilter>articles</prefilter><language>nor</language><creationdate>2022</creationdate><toplevel>peer_reviewed</toplevel><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Nilsen, Fredrik</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection><jtitle>Agora (Oslo, Norway)</jtitle></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Nilsen, Fredrik</au><format>journal</format><genre>article</genre><ristype>JOUR</ristype><atitle>Filosofihistorisk Likestilling</atitle><jtitle>Agora (Oslo, Norway)</jtitle><date>2022-09-19</date><risdate>2022</risdate><issn>0800-7136</issn><issn>1500-1571</issn><abstract>Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Marx, Engels, Schopenhauer, Dilthey, Nietzsche, Rilke og Freud. Normalt blir disse mannlige tenkerne, i det minste flertallet av dem, tatt med i filosofi- eller kulturhistoriske fremstillinger. Det er imidlertid et stort savn at de mange kvinnelige bidragene fra tysktalende land i denne perioden stort sett utelates. Nå kan imidlertid denne diskriminerende praksisen se ut til å ha gått ut på dato, for endelig har det kommet en utgivelse som innvarsler en revolusjon i filosofihistorieskrivningen om denne viktige perioden. Og fremst i kampen for filosofihistorisk likestilling og anerkjennelse av kvinnelige filosofer står den norske filosofiprofessoren Kristin Gjesdal sammen med sin australske kollega Dalia Nassar.</abstract><pub>Universitetsforlaget</pub><doi>10.18261/agora.40.2-3.21</doi><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier ISSN: 0800-7136
ispartof Agora (Oslo, Norway), 2022-09
issn 0800-7136
1500-1571
language nor
recordid cdi_cristin_nora_10037_26928
source NORA - Norwegian Open Research Archives
title Filosofihistorisk Likestilling
url http://sfxeu10.hosted.exlibrisgroup.com/loughborough?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2024-12-27T05%3A47%3A51IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:journal&rft.genre=article&rft.atitle=Filosofihistorisk%20Likestilling&rft.jtitle=Agora%20(Oslo,%20Norway)&rft.au=Nilsen,%20Fredrik&rft.date=2022-09-19&rft.issn=0800-7136&rft_id=info:doi/10.18261/agora.40.2-3.21&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E10037_26928%3C/cristin_3HK%3E%3Cgrp_id%3Ecdi_FETCH-LOGICAL-c1481-312e5e9905cde942fb37e4ec46404f98da84b75b1f33ea489ecb774bb003b5583%3C/grp_id%3E%3Coa%3E%3C/oa%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true