Loading…
Å leve livet midt på scenen : en studie om det å være ung med bevegelseshemming
Denne studien handler om det å leve med en synlig funksjonshemming. Fokus er på annerledeshetens betydning i møte med andre, og funksjons-hemmedes mestring av de utfordringer funksjonshemmingen med-fører. Synligheten er viktig, annerledesheten kan ikke skjules. Infor-m-a-n-tene opplever at de legges...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Denne studien handler om det å leve med en synlig funksjonshemming. Fokus er på annerledeshetens betydning i møte med andre, og funksjons-hemmedes mestring av de utfordringer funksjonshemmingen med-fører. Synligheten er viktig, annerledesheten kan ikke skjules. Infor-m-a-n-tene opplever at de legges merke til i alle sammenhenger og dette har medført stor grad av refleksiv bevissthet i konstruksjon av sosial identitet. Dette er årsaken til at studien har fått tittelen "Å leve livet på en scene".
Den konkrete problemstilling for studien er: Hvordan forholder unge bevegelseshemmede seg til det å ha en synlig funksjonshemming i møte med andre? Hvordan forvalter bevegelses-hemmede sin sosiale identitet i møte med omgivelsene? Hvordan mestrer de utfordringer som funksjons-hemmingen medfører? Hvordan konstruerer de seg selv, og kategoriene funksjons-hemming og normalitet?
Informantenes opplevelser og erfaringer i møte med omgivelsene danner grunnlag for studiens empiriske analyse. Den empiriske analyse er basert på kvalitative intervjuer med rullestolbrukere i alderen 16 - 23 år. Innled-ning-svis diskuteres ulike forståelser av funksjons-hemming. Denne studien bygger på er en konstruktivistisk forståelse. Til-nær-mingen flytter fokus fra funksjonshemmedes problemer med å fylle roller, til hva som skjer i møte mellom individets handling og den sosiale virkelighet. Det er hvordan bevegelseshemmingen blir oppfattet, fortolket og tillagt mening som konstruerer funksjonshemming.
Det er valgt et sosial-konstruktivistisk perspektiv til feltet. I kapittelet om teoretisk tilnærming blir det redegjort for hva et sosial-konstruktivistisk perspektiv vil si, samt begrepene diskurs og definisjons-makt. Disse begrepene blir brukt til å beskrive de rammene og strukturene som både sosial konstruksjon og personlig konstruksjon av funksjons-hemming foregår i forhold til. Her blir det også gitt en redegjørelse for anvendelse av begreper fra Goffmans stigmateori i den empiriske analyse. Endelig blir sentrale begreper som mestring og identitet diskutert.
Studiens empiriske analyser peker på at normaliteten er en naturlig referansesamme for informantene. 30 år etter at integreringsideologien fikk sitt gjennomslag tar unge bevegelseshemmede normaliteten for gitt. Utfordringen for unge bevegelseshemmede er ikke er å bli integrert, men å bli inkludert og akseptert som likeverdige deltakere. I møte med andre opp-lever infor-mantene ofte at deres synlige annerledeshet for-tolkes på en slik |
---|