IOP i utvidet praksis : elev og lærererfaringer

• Main Author: Halvorsen, Marit
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian
• Subjects: alternativ opplæring; individuell opplæringsplan; spesialpedagogikk; spesialundervisning; tilpasset opplæring

For å demme opp for at elever avslutter videregående skole uten å fullføre, har Rogaland fylkeskommune opprettet et tilbud kalt Utvidet praksis (alternativ opplæring i grupper med redusert elevtall). Dette er et tilbud som gis ved videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram i fylket. Fylkeskommunen satte i 2009 i gang et forskningsprosjekt (AOuP 2009-12) som skulle studere deltakelse, læring og måloppnåelse for elever i dette tilbudet, der Stein Erik Ohna ved Universitetet i Stavanger er ansvarlig. Denne oppgaven tar også utgangspunkt i dette skoletilbudet, men med undervisningen i fellesfagene som forskningsområde. Skoletilbudet er definert som spesialundervisning, og elevene skal ha IOP men konkrete delmål. Elevene på tilbudet har oftest byggfag som programområde, men også programfagene Service og samferdsel og Helse- og sosialfag har grupper med utvidet praksis. Skolene opplyser om at de gir opplæring i ett eller flere av fellesfagene på hjemmesidene sine, men det er oftest fagene norsk, engelsk og matematikk i tillegg til kroppsøving, som er aktuelle. Elevene får selv velge fag de vil arbeide med. Antall undervisningstimer i fellesfagene er redusert i forhold til undervisningen i ordinære klasser. Elever som bare får undervisning i ett fag har vanligvis to timer teoriundervisning i fellesfag i uka. I denne studien er formålet å undersøke vilkår for elevenes læring og måloppnåelse. Elevene har individuelle opplæringsplaner som beskriver deres sterke og svake sider, og hvilke mål de skal jobbe mot i de ulike fagene. Kompetansemålene i fellesfagene hentes fra Kunnskapsløftet, og det er elevens forutsetninger som skal avgjøre nivået målet ligger på. I denne forskningsoppgaven vil derfor analysene av IOP-ene være sentral, men det har også vært av interesse å undersøke hvilke erfaringer elevene selv, og lærerne, har med skoletilbudet, og de har derfor blitt intervjuet. Problemstillingen er formulert slik: I hvilken grad bidrar elevenes individuelle opplæringsplan til å styrke det faglige utbyttet av undervisningen?