Loading…

Hvordan kan Haugaland Kraft bidra til god beredskap i kritisk infrastruktur på Haugalandet?

Samfunnet framstår som mer sårbart enn tidligere. Svikt i en eller flere samfunnsfunksjoner, eller i kritisk infrastruktur kan gi store problemer. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24) har trukket fram kraftforsyningen som et viktig eksempel på det man kaller kritisk infrastruktur. Stabil strømforsyning...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Grindheim, Jarle, Hagen, Frode
Format: Dissertation
Language:Norwegian
Subjects:
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Samfunnet framstår som mer sårbart enn tidligere. Svikt i en eller flere samfunnsfunksjoner, eller i kritisk infrastruktur kan gi store problemer. Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24) har trukket fram kraftforsyningen som et viktig eksempel på det man kaller kritisk infrastruktur. Stabil strømforsyning er avgjørende for mange kritiske samfunnsfunksjoner, og egenberedskapen hos befolkningen er lav. Klimatiske forhold framstår som den viktigste årsaken til sårbarhet i kraftforsyningen. Generelt for bransjen framstår også utsatt vedlikehold grunnet effektivisering og økende konkurranse som en faktor med betydning for sårbarhet. Man ser stadig oftere eksempler på at ekstremvær fører til strømbrudd, og samlet gir hendelsene grunn til å spørre om beredskapen i norske kraftselskaper er god nok. Et nytt trusselbilde, hvor også tilsiktede handlinger som terror og sabotasje framstår som mulige scenarioer, forsterker behovet for kontinuerlig fokus på beredskap. Ut fra et ønske om å belyse hvordan et kraftselskap best mulig kan bidra til å sikre god beredskap i kritisk infrastruktur har vi valgt Haugaland Kraft som vår case. Det aktuelle forskningsområdet blir i vår studie belyst ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan Haugaland Kraft bidra til god beredskap i kritisk infrastruktur på Haugalandet? Med utgangspunkt i «Beredskapshjulet» (Rake & Sommer, 2014) har vi valgt å se nærmere på hvilken betydning eksterne og interne rammebetingelser har for beredskapsarbeidet. Vi har videre forsket på faktorer som planleggingsprosesser, beredskapslæring og kulturelle forhold for å se hvordan disse påvirker arbeidet. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie. Gjennom en kombinasjon av dokumentanalyser og 9 semi-strukturerte dybdeintervjuer, har vi utarbeidet et datagrunnlag som er sammenlignet og diskutert opp mot relevant teori på området for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Gjennom våre studier har vi funnet at Haugaland Kraft gjør mye godt arbeid i forhold til beredskap, men at det også finnes muligheter til forbedring på enkelte områder. Haugaland Kraft synes i stor grad å oppfylle forventningene beredskapsmyndigheten har til kraftselskapets planverk, øvelsesaktivitet og beredskapsarbeid for øvrig. Kulturen blant de ansatte i kraftselskapet synes å være fremmende for beredskapen, og vi har funnet en «stå på vilje», og yrkesstolthet som i seg selv kan bidra til god beredskap i forhold til kritisk infrastruktur. Våre funn tyder på at virksomheten i større grad