Loading…
Kulturelt mangfold og fremtidens skole: En kritisk diskursanalyse
Sammendrag: Temaet for denne masteroppgaven er fornyelsen av læreplanverket i skolen og det kulturelle mangfoldet. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er ferdigstilt og skal erstatte Generell del som ble skrevet i 1993. Denne er ferdigstilt for å påvirke fornyelsen av de fles...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Sammendrag:
Temaet for denne masteroppgaven er fornyelsen av læreplanverket i skolen og det
kulturelle mangfoldet. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er
ferdigstilt og skal erstatte Generell del som ble skrevet i 1993. Denne er ferdigstilt for å
påvirke fornyelsen av de fleste læreplanene for fag som pågår i disse dager. Hele det nye
læreplanverket skal iverksettes i 2020. De ulike delene av læreplanverket er forskrift til
opplæringsloven, og er forpliktende for skolens praksis.
Formålet med masteravhandlingen er å belyse og øke bevisstheten rundt forståelser av
det kulturelle mangfoldet i sentrale dokumenter som danner del av fornyelsesprosessen
av læreplanverket og i den ferdigstilte Overordnede delen av læreplanen – verdier og
prinsipper for grunnopplæringen. Jeg utfører en tekstnær kritisk diskursanalyse der jeg
analyserer diskurser som artikulerer forståelser av det kulturelle mangfoldet for å kunne
uttale meg om mulige praksiser i fremtidens skole. Norge er kulturelt komplekst og består
av majoritetsbefolkningen, urbefolkningen samene, de nasjonale minoritetene
kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere og en økende
innvandring fra ulike land. Det er ulike teoretiske innfallsvinkler for hvordan samfunn og
skole kan møte det kulturelle mangfoldet, og den kritiske diskursanalysen suppleres med
ulike teoretiske tilnærminger. Jeg har valgt ut monokulturalisme i samspill med et oss/de
andre perspektiv, liberal multikulturalisme og til slutt kritisk multikulturalisme hvor jeg
utdyper omkring medborgerskapskompetanse og interkulturell kompetanse.
Gjennom den kritiske diskursanalysen av det empiriske materiale identifiserer jeg tre
diskurser innunder diskursordenen Kulturelt mangfold i skolen. På bakgrunn av analysen
kaller jeg dem samfunnsutviklingsdiskursen, diskursen for et inkluderende fellesskap og
diskursen for demokratisk medborgerskapskompetanse. Jeg drøfter artikuleringer av det
kulturelle mangfoldet kritisk, både innad den enkelte diskurs og forholdet mellom
diskursene. Jeg drøfter om diskursenes forståelser av det kulturelle mangfoldet er til
fordel eller ulempe for samtidens og fremtidens kulturelt mangfoldige virkelighet i skolen
i lys av teorien. Det viser seg at samfunnsutviklingsdiskursen og diskursen om et
inkluderende fellesskap vinner terreng i Overordnet del – verdier og prinsipper for
grunnopplæringen. |
---|