Loading…
Hvordan kan organisasjoner selektere prososiale kandidater? : en empirisk studie av hvordan organisasjoner kan benytte intervju for å identifisere kandidaters prososiale motivasjon
Formålet med denne studien har vært å studere hvordan seleksjonsverktøy kan brukes til å identifisere og selektere kandidater med prososial motivasjon. Studien har undersøkt om prososial motivasjon kan predikeres gjennom strukturert intervju. For å undersøke dette er det utviklet en metode basert på...
Saved in:
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Formålet med denne studien har vært å studere hvordan seleksjonsverktøy kan brukes til å
identifisere og selektere kandidater med prososial motivasjon. Studien har undersøkt om
prososial motivasjon kan predikeres gjennom strukturert intervju. For å undersøke dette er det
utviklet en metode basert på to intervjutyper, situasjonsintervju og adferdsbeskrivende
intervju.
Studien samlet inn data gjennom et eksperiment som representerte en del av en
seleksjonsprosess til en misjonsdrevet organisasjon. Eksperimentet ble gjennomført på 60
studenter, og bestod av tre deler der data ble samlet inn ved bruk av to spørreskjemaer og ett
jobbintervju. Her ble prososial motivasjon innledningsvis målt gjennom et spørreskjema.
Prososial motivasjon ble også målt på et senere tidspunkt gjennom et jobbintervju. Her ble
vurderingsskalaen, anchored rating scale, benyttet for å predikere prososial motivasjon.
Studien finner innledningsvis at bruk av vurderingsskalaen gir konsistente vurderinger fra
ulike intervjuere. Videre finner studien en lav korrelasjon mellom intervjutypene og målt
prososial motivasjon. Den intervjutypen som viste best potensiale til å kunne predikere
prososial motivasjon er situasjonsintervju. Dette gir praktiske implikasjoner slik at
organisasjoner ikke ukritisk kan bruke strukturert intervju for å selektere kandidater. Når det
gjelder andre faktorer som påvirker prediksjonsevnen er det funnet at alder og intervjuerfaring
gav høyere vurdering når intervjutypen adferdsbeskrivende intervju ble benyttet, slik at
organisasjoner som ønsker å ta i bruk denne intervjutypen anbefales å være oppmerksom på
dette i vurderingen. Til slutt kan forfalskning ha innvirkning på vurderingen i intervjuet, selv
om studien ikke finner entydig hvordan det påvirker vurderingen.
Oppsummert bidrar studien til å utvikle en metode for å selektere kandidater med prososial
motivasjon. Vi konkluderer med at situasjonsintervju og adferdsbeskrivende intervju kan
benyttes som en del av seleksjonsprosessen for å identifisere kandidaters prososiale
motivasjon, men at det ikke kan benyttes ukritisk. Videre forskning på området anbefales for
å ferdigutvikle et seleksjonsverktøy for prososial motivasjon. |
---|