Loading…

Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A

Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolen...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Author: Holm, Sigrid Rørdal
Format: Dissertation
Language:Norwegian
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
cited_by
cites
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title
container_volume
creator Holm, Sigrid Rørdal
description Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag? De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering. Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.
format dissertation
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_2784520</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_2784520</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_27845203</originalsourceid><addsrcrecordid>eNqNjE1qAkEQhWfjQtQ7PA8g6KioSxHFAwS3Q-uUUk539VDdNngRb5CcIeAuc7GMIQdw8x4f76ebPQ6Mo94VPgRwVRHEExwpyNpWHUupBO9apkTS5s0nSASJcbl6LQnn5lt_nhhhK6iSsRxN5IQQbyX_TdnVlhxJJGW5kMAk-Lq2zdeLg_XtcUBlao6RLFZY97PO2dhAg3_vZcPd9mOzH52UQ2QpxKspJpN8Pi7yxXI2z8fTdzq_S7dSmw</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>dissertation</recordtype></control><display><type>dissertation</type><title>Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Holm, Sigrid Rørdal</creator><creatorcontrib>Holm, Sigrid Rørdal ; Vik, Jostein</creatorcontrib><description>Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag? De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering. Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.</description><language>nor</language><publisher>NTNU</publisher><creationdate>2020</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,311,776,881,4038,26544</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/2784520$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Holm, Sigrid Rørdal</creatorcontrib><title>Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A</title><description>Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag? De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering. Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>dissertation</rsrctype><creationdate>2020</creationdate><recordtype>dissertation</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNqNjE1qAkEQhWfjQtQ7PA8g6KioSxHFAwS3Q-uUUk539VDdNngRb5CcIeAuc7GMIQdw8x4f76ebPQ6Mo94VPgRwVRHEExwpyNpWHUupBO9apkTS5s0nSASJcbl6LQnn5lt_nhhhK6iSsRxN5IQQbyX_TdnVlhxJJGW5kMAk-Lq2zdeLg_XtcUBlao6RLFZY97PO2dhAg3_vZcPd9mOzH52UQ2QpxKspJpN8Pi7yxXI2z8fTdzq_S7dSmw</recordid><startdate>2020</startdate><enddate>2020</enddate><creator>Holm, Sigrid Rørdal</creator><general>NTNU</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2020</creationdate><title>Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A</title><author>Holm, Sigrid Rørdal</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_27845203</frbrgroupid><rsrctype>dissertations</rsrctype><prefilter>dissertations</prefilter><language>nor</language><creationdate>2020</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Holm, Sigrid Rørdal</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Holm, Sigrid Rørdal</au><format>dissertation</format><genre>dissertation</genre><ristype>THES</ristype><Advisor>Vik, Jostein</Advisor><btitle>Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A</btitle><date>2020</date><risdate>2020</risdate><abstract>Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag? De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering. Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.</abstract><pub>NTNU</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_11250_2784520
source NORA - Norwegian Open Research Archives
title Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A
url http://sfxeu10.hosted.exlibrisgroup.com/loughborough?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-31T23%3A13%3A16IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.genre=dissertation&rft.btitle=Vi%20bryr%20oss%20ikke%20noe%20mer%20eller%20mindre%20om%20elevene%20n%C3%A5%20enn%20vi%20gjorde%20f%C3%B8r%C2%BB%20-%20En%20kvalitativ%20studie%20om%20implementeringen%20av%20oppl%C3%A6ringslovens%20kapittel%209%20A&rft.au=Holm,%20Sigrid%20R%C3%B8rdal&rft.date=2020&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_2784520%3C/cristin_3HK%3E%3Cgrp_id%3Ecdi_FETCH-cristin_nora_11250_27845203%3C/grp_id%3E%3Coa%3E%3C/oa%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true