Loading…

Jenter med ADHD: En kvantitativ spørreundersøkelse om lærere i skolen sin praksis med tilrettelegging for jenter med ADHD på 1-7. trinn

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse som innebærer betydelige vansker med hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhet (American Psychiatric Association, 2013, s. 61). I Norge er det rundt 3-5 prosent barn og unge under 18 år som har ADHD (Ho...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Gulliksen, Martine Hillestad, Yapici, Dilara
Format: Dissertation
Language:Norwegian
Subjects:
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse som innebærer betydelige vansker med hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhet (American Psychiatric Association, 2013, s. 61). I Norge er det rundt 3-5 prosent barn og unge under 18 år som har ADHD (Holthe, 2017, s. 8). Det er per i dag flere gutter enn jenter som får diagnosen (Holthe, 2017, s. 8). Risikoen for å ha ADHD er klart høyere hos gutter enn hos jenter, der gutt-jente-forhold i forekomst ligger på omkring 3:1 i de fleste studier, inkludert i Norge (Suren et al., 2018; World Health Organization, 2004, s. 206). Vanskene hos jenter har ikke vært like belyst innen forskning, og nettopp derfor er formålet vårt å se på hva slags erfaringer og opplevelser lærere har med jenter med ADHD. På bakgrunn av dette ønsker vi å sette lys på jentene som allerede har blitt diagnostisert for å se på hvordan skolehverdagen blir tilrettelagt for jentene med diagnosen. Ved å se på de jentene som har blitt oppdaget, får man et bedre bilde på kjennetegn og hvilken tilrettelegging som gjøres i klasserommet for disse elevene. Forhåpentligvis kan dette bidra til å sette søkelys på ADHD hos jenter i skolen på sikt. I undersøkelsen kartla vi læreres erfaringer og holdninger til jenter med ADHD på 1-7.trinn. Vi undersøkte hvilke tiltak som ble benyttet på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Det ble også stilt spørsmål om samarbeidet med eksterne aktører når det gjaldt tilføring av kunnskap, samarbeid og tilrettelegging. Studien har en kvantitativ tilnærming og datamaterialet er innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse. Utvalget i undersøkelsen består av 120 lærere. Respondentene var lærere i skolen som jobber på 1-7.trinn og som har erfaring med jenter med ADHD. Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvilke erfaringer har lærere i arbeidet med jenter med ADHD på 1-7.trinn? Det ble videre formulert tre forskningsspørsmål med tanke på å utdype og operasjonalisere problemstillingen: 1. Hvilke tiltak rapporterer lærerne at benyttes på småskoletrinnet sammenlignet med mellomtrinnet? 2. På hvilken måte påvirker bakgrunnsfaktorer hos læreren hvordan de opplever ADHD hos jenter? 3. Hva slags erfaringer har lærere med eksterne aktører? Analysene er foretatt ved hjelp av Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Vi benyttet oss av deskriptive analyser, der resultatene er fremstilt i frekvenstabeller, mens analyseformer har blitt gjort i form av krysstabelle