Kartlegging av den akuttmedisinske kjeden

Denne rapporten er utført på bestilling fra Helsedirektoratet, og er et samarbeidsprosjekt mellom NAKOS og NKLM. Bestillingen var en såkalt trendanalyse av den akuttmedisinske kjeden: ambulansetjenesten, AMK-sentralene, akuttmottakene, legevaktene og legevaktsentralene. Det er aldri før blitt laget...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published in:Kartlegging av den akuttmedisinske kjeden 2019
Main Authors: Idland, Siri, Morken, Tone, Allertsen, Merete, Solberg, Line Remme, Halvorsen, Karoline Stadheim, Isern, Cecilie Benedicte, Kongsgård, Håvard Wahl, Nilsen, Jan Erik
Format: Report
Language:Norwegian
Subjects:
Akuttmedisinske ressurser
Akuttmottak
Ambulansetjenester
Kompetanse
Legevakter
Organisering
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Denne rapporten er utført på bestilling fra Helsedirektoratet, og er et samarbeidsprosjekt mellom NAKOS og NKLM. Bestillingen var en såkalt trendanalyse av den akuttmedisinske kjeden: ambulansetjenesten, AMK-sentralene, akuttmottakene, legevaktene og legevaktsentralene. Det er aldri før blitt laget en oversikt over en samlet status av de akuttmedisinske tjenestene. Denne rapporten er derfor i første omgang en kartlegging av den akuttmedisinske kjeden. Ved gjentagelse av datainnsamling vil en kunne etablere en trendanalyse. Rapporten bygger på data samlet inn gjennom en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt ut til ledere i ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak, legevakter og legevaktsentraler. I tillegg brukes statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk pasientregister (NPR). Hovedtemaene for spørsmålene dreide seg om organisering, rekruttering, kompetanse og veiledere. Akuttmedisinforskriften er brukt som et utgangspunkt for flere av spørsmålene. Hovedpunkter fra resultatene: • For ambulansetjenesten og AMK-sentralene er det en økning i oppdrag og henvendelser ifølge tall fra SSB. For akuttmottak og legevakter etterlyses en bedret felles registrering av aktivitetsdata. • Oppfatningen blant majoriteten av ambulanseavdelingene var at det ikke var blitt noen økning i bemanning og ressurser i deres avdeling til tross for økning i oppdragsmengde • Ved spørsmål til ledere i ambulansetjenesten om responstid på røde/akutte oppdrag dreide mange kommentarer seg om at andre akuttmedisinske ressurser som legevaktlege og akutthjelpere bør registreres. • Samtlige ambulanseavdelinger og AMK-sentraler oppga å ha akutthjelpere i sitt distrikt. For legevaktene oppga 37 % å ha akutthjelpere i en eller flere av kommunene. Kommunalt brannvesen var hyppigst benyttet blant alle tjenester som akutthjelper. • 56 % av legevaktene og 25 % av AMK-sentralene oppga at legevaktene alltid eller oftest rykker ut på røde/akutte oppdrag på lege/ambulansealarm. Det var samsvar mellom legevakter og AMK-sentraler på hvilke regioner der legevaktlege hyppigst rykker ut ved lege/ambulansealarm. • RETTS/METTS er det mest brukte triageverktøyet i ambulansetjenesten og akuttmottak, mens MTS er mest brukt ved legevaktene. • Ambulansetjenesten opplevde å ha tilgang på best kvalifiserte søkere. Én av ti legevakter oppga å ha vansker med rekruttering, det samme gjorde én av ti akuttmottak. For AMK-sentralene var dette tallet noe høyere. • Legevaktene var den tjenesten med flest