Loading…
"Ikke selg jorda deres, den er hellig" : en studie av sosial identitet i en kristen sør-libanesisk landsby
Sammendrag Denne oppgaven baserer seg på et feltarbeid utført i Maghdouche, en kristen landsby sør i Libanon i perioden 5. januar til 28. juni 2011. Det politiske systemet i Libanon som ble opprettet på 30-tallet fordeler makten mellom de forskjellige religiøse gruppene i landet. Dette systemet kall...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Sammendrag
Denne oppgaven baserer seg på et feltarbeid utført i Maghdouche, en kristen landsby sør i Libanon i perioden 5. januar til 28. juni 2011.
Det politiske systemet i Libanon som ble opprettet på 30-tallet fordeler makten mellom de forskjellige religiøse gruppene i landet. Dette systemet kalles konfesjonalisme og innebærer at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og parlamentslederen sjiamuslim. I denne oppgaven vil jeg vise hvordan jeg mener det sivile samfunnet opprettholder og viderefører det konfesjonelle systemet sosialt og på lokalt plan.
Jeg presenterer en fortelling som er sentral for landsbyen og innbyggerens sosiale og religiøse identitet. Fortellingen omtaler Jomfru Maria og Jesus på Jesu reiser til Saida, og sier at Jomfru Maria ventet på Jesus i en grotte i landsbyen, og fortellingen knytter kristendom til stedet.
Jeg viser hvordan jeg mener innbyggerne kommuniserer utad en sosio-religiøs identitet gjennom hverdagslige og seremonielle praksiser, og hvordan det konfesjonelle systemet opprettholdes og videreføres gjennom slike praksiser.
Jorden i landsbyen omtales som hellig i kraft av fortellingen om Jomfru Maria, og denne betegnelsen brukes politisk av en lokal organisasjon og biskopen i en kontekst hvor innbyggerne opplever at muslimer fra nabolandsbyene kjøper opp jordområder i landsbyen. Mange innbyggere frykter at dersom denne tendensen fortsetter, og et stort antall muslimer bosetter seg i landsbyen, vil de risikere religiøs og kulturell undertrykkelse.
Jeg ser også på hvordan nasjonale politiske demonstrasjoner mot det konfesjonelle systemet mottas i landsbyen. De fleste av mine informanter var skeptiske til en sekularisering av det politiske systemet. Dette var fordi de fryktet at de kristne ville miste all politisk makt dersom det ikke lengre var lovfestet at presidenten skulle være k risten. Jeg konkluderer med at en mulig grunn til at det konfesjonelle systemet vedvarer, er at mange innbyggere fremdeles ser en fordel ved å beholde det. Tillitten på tvers av religiøs gruppe er fremdeles ikke er opprettet etter den langvarige borgerkrigen. |
---|