Loading…

For jeg klarer ikke å styre meg selv, og det er plagsomt : en intervjubasert tilnærming til studiet av barn med ADHD-diagnose

Lite forskning er gjort på hva barn med ADHD opplever og hvilke meninger de gjør seg om sin situasjon. I denne studien har vi hatt som formål å komme nærmere hva barn med ADHD-diagnose opplever i forhold til egne problemer og hva de opplever som hjelpsomt for disse. Mer spesifikt har vår forskningsi...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Reinertsen, Karin Aasland, Omland, Guro Brokke
Format: Dissertation
Language:Norwegian
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Lite forskning er gjort på hva barn med ADHD opplever og hvilke meninger de gjør seg om sin situasjon. I denne studien har vi hatt som formål å komme nærmere hva barn med ADHD-diagnose opplever i forhold til egne problemer og hva de opplever som hjelpsomt for disse. Mer spesifikt har vår forskningsinteresse vært rettet mot hvilke opplevelser som er knyttet til å ha diagnosen og hva barna opplever som vanskelig i sin hverdag. I tillegg har fokus vært på hvordan barna forstår sine muligheter for bedring, med et spesielt fokus på hvordan de opplever sine muligheter for selv å kunne bidra til endring. Hvordan barna reflekterer rundt samhandling med jevnaldrende, har også vært en del av forskningsinteressen. Vi benyttet oss av det kvalitative forskningsintervjuet som metode for å utforske disse spørsmålene. Informantene våre var elleve barn i alderen åtte til tolv år, som alle hadde fått stilt diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse og ble behandlet med medisiner for denne lidelsen. Vi intervjuet barna én og én. Intervjuet bestod av tre deler. Den første delen omhandlet dagen i dag, slik barnet hadde opplevd den (livsformintervju). Den andre delen omhandlet deres opplevelser knyttet til behandlingen på BUP, deres forståelse av problemene knyttet til ADHD-diagnosen, og deres forståelse av hva som kunne være endringsskapende i forhold til disse problemene. I den tredje delen ble barna spurt om å gi råd til andre barn med ADHD og til behandlere på BUP. Ut ifra de transkriberte intervjuene foretok vi analyser med det formål å romme både det typiske og variasjonen i barnas fortellinger. For å kunne ramme inn det barna fortalte om deres problem, foretok vi intervjuer med behandlere fra hver av de fire poliklinikkene vi rekrutterte barna fra. I disse intervjuene fikk vi informasjon om hvordan behandlerne i hovedtrekk formidlet diagnose og hvordan de snakket om ADHD-medisinen med barna. Vi trekker frem fire hovedresultater fra analysen av intervjuene; vanskeligheter med å regulere sinne var et sentralt og problemskapende tema i deres hverdag (1). De snakket om problemene som de selv knyttet til ADHD på en distansert og lite opplevelsesnær måte (2). Fortellingene om hva som var hjelpsomt for disse problemene innebar få muligheter for å igangsette endring selv. I forhold til sinneregulering og relasjonelle problemer derimot, fortalte barna om en mye større variasjon av strategier som kunne være til hjelp (3). Barnas fortellinger vitnet om god innsikt i egne relasjonell