Loading…
En bedre kultur for læring - for hvem? : En dekonstruksjon av begrepet "mangfold" sin diskursive flertydighet i St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring
PROBLEMOMRÅDE Skolen betegnes i Stortingsmelding nr.30 (2003-2004) Kultur for læring som en skole for kunnskap, mangfold og likeverd. Denne meldingen ligger til grunn for reformen Kunnskapsløftet som innføres i hele den norske grunnopplæringen fra høsten 2006. I den foreliggende teksten retter forfa...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | PROBLEMOMRÅDE
Skolen betegnes i Stortingsmelding nr.30 (2003-2004) Kultur for læring som en skole for kunnskap, mangfold og likeverd. Denne meldingen ligger til grunn for reformen Kunnskapsløftet som innføres i hele den norske grunnopplæringen fra høsten 2006. I den foreliggende teksten retter forfatteren et kritisk blikk mot begrepet ”mangfold” og spør: hva betyr ”mangfold”? Gjennom en diskursanalytisk tilnærming til stortingsmeldingens språklige formuleringer dekonstrueres begrepet ”mangfold” i den hensikt å få en dypere forståelse av hvordan ”mangfoldet” i skolen persiperes, ved å rette oppmerksomhet mot hvilket innhold begrepet ”mangfold” refererer til i meldingen. I en analyse av stortingsmeldingen, søker forfatteren å avdekke hvordan og i hvilke sammenhenger ”mangfold” blir meningsfylt å bruke, i lys av to forskjellige diskurser: en kulturell kompleksitetsdiskurs og en multikulturalismediskurs. Forfatteren viser hvordan disse to ulike diskursene konstruerer ”mangfold” på ulike måter, og at disse kan avdekkes i teksten. Er det et mangfold av enkeltindivider, eller er det et mangfold av elever med ulik etnisk og/eller kulturell bakgrunn?
Problemstillingen har utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk grunntanke .Formålet med oppgaven er å vise hvordan betydningen av begrepet ikke er entydig gitt, men tvert imot fremtrer som et flertydig begrep, der innholdet konstrueres diskursivt i stortingsmeldingens språklige formuleringer. Diskurser kan beskrives enkelt som en bestemt måte å snakke om og forstå verden, eller fenomener i verden, på. Hvordan vi forstår verden rundt oss, er samtidig med på å forme hva vi ser når vi betrakter virkeligheten. Hvordan vi differensierer et mangfold, kommer da an på hvordan vi ser, når vi ser et mangfold av elever i skolen.
METODE
Problemstillingen har utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk grunntanke der virkeligheten er sosialt konstruert. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming til teksten, søker forfatteren å dekonstruere begrepet ”mangfold” sin diskursive flertydighet, ved å undersøke ulike konstruksjoner av ”mangfold” i tekstens språklige formuleringer. Analysen kan sies å være på to nivåer, og presenteres i to deler.: Første del utgjør en analyse av sammenhenger hvor ordet mangfold opptrer eksplisitt i teksten. I andre del av analysen rettes fokus mot mer implisitte konstruksjoner av ”mangfold” i stortingsmeldingen. Analysen kan sies å være et resultat av en induktiv prosess, der forfatteren utleder en rekke spørsm |
---|