Loading…
Læremidler brukt til opplæring av tegnspråklige elever i muntlig norsk
Denne studien hadde som målsetning å undersøke hvilke læremidler som er brukt i opplæringen av døve og sterkt tunghørte 10-16-åringer i delfaget muntlig norsk. Læreplanens målsetninger om muntlige tekster er naturlig nok det delemnet som skiller seg mest fra læreplanen for hørende elever. Læremidler...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Denne studien hadde som målsetning å undersøke hvilke læremidler som er brukt i opplæringen av døve og sterkt tunghørte 10-16-åringer i delfaget muntlig norsk. Læreplanens målsetninger om muntlige tekster er naturlig nok det delemnet som skiller seg mest fra læreplanen for hørende elever. Læremidler utviklet for hørende barn møter derfor ikke elevenes behov på dette feltet. Å lære tegnspråklige elever talt norsk er et sensitivt og utfordrende område, og det kan være vanskelig å orientere seg i det som finnes av tilgengelige hjelpemidler. Det blir i stor grad opp til læreren å finne egnede læremidler, og jeg ønsket å finne ut på hvilke måter lærerne løste den utfordringen. Jeg forsøkte også å finne ut hva læremidlene kunne fortelle om undervisningen i faget.
Problemstillingen i studien: ”Hvilke læremidler brukes for å nå målene i læreplanen ”norsk for døve og sterkt tunghørte” under overskriften ”muntlige tekster”, og hva sier de om undervisningen i delfaget? ”
Metode: I utgangspunktet var studien en kildestudie av læremidler, der læremidlene ble betraktet som historiske levninger fra gjennomført undervisning. Første steg i kildestudien var å finne kilder, noe jeg har gjort ved å intervjue lærere. De underviste alle i norsk for døve og sterkt tunghørte. Elevene deres var alle mellom 10 og 16 år gamle. I intervjuet viste de meg læremidler som de hadde brukt i delfaget muntlig norsk. Jeg tok kopi av eksempler fra dem. Disse eksemplene var utgangspunkt for videre kildegranskning. Mine tolkninger og vurderinger av kildene ble supplert med lærernes uttalelser om deres undervisning og læremiddelbruk fra intervjuet. Læremidlene ble vurdert for kvalitet, forhold til læreplanens målsetninger og pedagogisk metode. På bakgrunn av de enkelte læremidlene og samlingen av dem, kunne jeg trekke noen forsiktige slutninger om undervisningen.
Resultater: Studien frambrakte et læremiddelbibliotek med over 60 ulike læremidler. Lærere brukte tekster og bilder fra mange ulike kilder i sin undervisning. De brukte ikke noe overordnet læremiddel som hjalp dem med å strukturere undervisningen. Dette betyr at den enkelte lærer måtte ta større ansvar for strukturen i faget, og at undervisningen i stor grad var individuelt tilpasset. Den ble gjerne knyttet til det dagsaktuelle, til elevens interesser og til hans språklige ferdigheter i norsk. Samtidig var det sterke innslag av læremidler som terper på delferdigheter i språket ved hjelp av bilde- og enkelt tekstmateriell. Lærerne brukte |
---|