Loading…
Fra sivil til soldat : Hvordan sosialiseres rekrutter inn i Garden?
En rekruttskole er et veldig spesielt sted, og militærleirer er svært interessante sett med sosiologiske briller. Likevel finnes det svært få samfunnsvitenskapelige studier på feltet i Norge. Basert på kvalitative intervjuer og observasjon ønsker jeg å bidra med ny og viktig informasjon og kunnskap...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | En rekruttskole er et veldig spesielt sted, og militærleirer er svært interessante sett med sosiologiske briller. Likevel finnes det svært få samfunnsvitenskapelige studier på feltet i Norge. Basert på kvalitative intervjuer og observasjon ønsker jeg å bidra med ny og viktig informasjon og kunnskap om dette merkelige stedet og personene involvert. Jeg vil gjennom denne oppgaven beskrive og forklare hvordan en militært kunnskapsløs ungdom går fra å være sivil til soldat på veldig kort tid. Hva er det som preger han? Hvorfor går det så fort?
Fordi Gardens rekruttskole skiller seg fra vanlige, sivile organisasjoner på mange måter vil ikke alle aspektene ved etablerte organisasjonsteorier være like relevante eller korrekte. Det største avviket mellom den sosialiseringen som foregår på Terningmoen leir i Elverum og sosialiseringen beskrevet av blant andre Feldman (1988) og Van Maanen og Schein (1979), er teorienes tidsestimat. Der etablerte sosialiseringsteorier tilsier at nyansatte trenger rundt et år for å bli sosialisering inn i organisasjonen, går det mye fortere på Terningmoen. Det er flere årsaker til dette, men rekruttenes forventninger, fellesskapsfølelsen, sanksjonsmulighetene og de militære lederne fremstår som de viktigste. Rekruttenes sosialisering virker å være svært sterk og rask, kanskje for sterk og rask. Jeg har derfor stilt spørsmålet om det virkelig er snakk om en sosialisering, eller om rekruttene kun blir «rollefisert». Dette begrepet innebærer at rekrutten opplever at han er varig sosialisert inn i Garden, men at sosialiseringen ikke er like total.
Rekruttenes sosialisering blir påvirket av Gardens organisasjonskultur, samtidig som den også er med på å reprodusere kulturen. Sosialiseringen virker ikke å være nøye planlagt, men konsekvensene er at rekruttene får en konform rolleatferd og at Gardens organisasjonskultur reproduseres. Det er vanskelig å si om dette er hensikten eller ikke, men slik situasjonen er i dag, er Gardens organisasjonskultur langt fra ideell for å skape det sosiale mangfoldet stortingsmeldinger og -proposisjoner tilstreber. Garden og Forsvaret er opptatt av tradisjon, men lar seg i for stor grad lede av tradisjonelle antakelser og «det bare er sånn»-argumentasjon. Hvis forandring virkelig er ønskelig, mener jeg at de tradisjonene som ikke er hensiktsmessige, bør avskaffes eller dempes. Dette vil kunne «myke opp» Gardens image, noe som igjen vil kunne påvirke rekrutteringen. |
---|