Loading…

Svake lag rundt skare. Utviklingen av kantkornet snø rundt skarelag ved Filefjell

Kantkornet snø rundt skarelag er betydningsfulle svake lag i forbindelse med snøskred. Som følge av sin relativt store størrelse og kantete form, danner de dårlige bindinger og kan forbli svake lag i snødekket over flere uker til måneder. Skarelag er lite permeable og kan forstyrre den naturlige van...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Author: Tønnessen, Elisabeth
Format: Dissertation
Language:Norwegian
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Kantkornet snø rundt skarelag er betydningsfulle svake lag i forbindelse med snøskred. Som følge av sin relativt store størrelse og kantete form, danner de dårlige bindinger og kan forbli svake lag i snødekket over flere uker til måneder. Skarelag er lite permeable og kan forstyrre den naturlige vanndampstransporten i snødekket og bidra til kantkornet vekst nær skarelag. En større forståelse av utviklingen til kantkornet snø rundt skarelag og faktorer som styrer denne, er viktig for å kunne forutsi potensielle svakheter i snødekket forbundet med skarelag. Målet med dette studiet er å forstå mer om hvordan kantkornet snø rund skare utvikler seg og hvilke faktorer som kan bidra til økt styrke eller svakhet i lagene. Det ble gjennomført feltarbeid fire uker fra januar til april vinteren 2013. I løpet av disse dagene ble det gravd snøprofiler ved faste punkt med ulike aspekt og høyde over havet, kunne se etter eventuelle forskjeller og likheter mellom dem. Egenskaper som kornform, kornstørrelse og hardhet ble registrert og sett i sammenheng med værutviklingen gjennom vinteren. Et velutviklet skarelag fra mildvær og regn i starten av januar ble observert ved alle punkter gjennom hele sesongen. Dette ble etterfulgt av en kuldeperiode som bidro til dannelse av kantkorn i forbindelse med skarelaget ved alle punkter og var tilstede i snødekket gjennom hele sesongen. Fra skredobservasjoner og stabilitetsvurderinger, ser de også ut til å ha vært betydelige svake lag i området, med brudd både i overliggende og underliggende lag. Spesielt de velutviklete kantkornete lagene viste liten effekt av kompresjonetthet etter sterk vinddrift. Senere kortvarige varmeperiodene i løpet av vinteren ser ikke ut til å ha vært tilstrekkelig til å bidra til noen betydelig stabilisering av lagene eller ny skaredannelse ved punktene. Snøforholdene ved skaredannelse ser ut til å ha en betydning for egenskapene til en skare og påfølgende fasettering. Det antas at skaren blir tykkere og bedre utviklet der snøen har vært godt sintret, og redusert porerom kan begrense kantkornet vekst under skaren. Det var ikke mulig å se noen vesentlig forskjell i utvikling mellom de ulike punktene med tanke på aspekt og høyde over havet. Det skyldes antagelig for lite utpreget topografi blant profilpunktene. Nøye planlegging av punkter før snøfall anbefales, da det sannsynligvis vil redusere de romlige variasjonene internt i hvert punkt. Det vil gjøre en undersøkelse av utviklingen mye mindre usikker.