Suverenitet og samarbeid - Grunnlovens skranker for delegasjon av statsmakt

Effektivt internasjonalt samarbeid kan fordre at Norge overfører lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet til internasjonale organer – for eksempel til internasjonale handelsdomstoler eller til EUs forvaltningsbyråer. I sin praksis antar Justisdepartementets lovavdeling at grunnloven forutsette...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published in:Kritisk juss (Online) 2016-03, Vol.42 (1), p.3-37
Main Author: Bekkedal, Tarjei
Format: Article
Language:nor ; nob
Subjects:
Constitution
EEA
sovereignty
transfer of powers
Citations: Items that this one cites
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Effektivt internasjonalt samarbeid kan fordre at Norge overfører lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet til internasjonale organer – for eksempel til internasjonale handelsdomstoler eller til EUs forvaltningsbyråer. I sin praksis antar Justisdepartementets lovavdeling at grunnloven forutsetter at myndighet med direkte virkning i Norge skal utøves av norske organer. Artikkelen hevder at en slik tilnærming er for restriktiv. Stortinget kan delegere myndighet gjennom alminnelig lovvedtak, jf. grunnloven § 75. Det som må begrunnes, er ikke adgangen til å fatte slikt lovvedtak, men eventuelle begrensninger. Artikkelen analyserer de relevante skrankene – selvstendighetskravet i grunnloven § 1, medlemskapsprinsippet i grunnloven § 115 og grunnlovens respektive bestemmelser om lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Analysen viser at handlingsrommet for myndighetsoverføring er større enn antatt i dagens praksis. Nøkkelord: Grunnloven, EU, EØS, myndighetsoverføring, suverenitet
ISSN:0804-7375
2387-4546
DOI:10.18261/issn.2387-4546-2016-01-02