Langtidseffekter av skolegang og lærerutdanning på småskolelæreres kompetanseutvikling

• Published in: Acta didactica Norge 2017, Vol.11 (3), p.8
• Main Authors: Blömeke, Sigrid, Hoth, Jessica, Kaiser, Gabriele
• Format: Article
• Language: eng ; nor ; nob
• Subjects: barneskoler; competence development; grunnskoler; kompetanseutvikling; longitudinal study; lærere; lærerutdanning; matematikk; mathematics knowledge; primary school teachers; teacher competence; teacher education
• ISSN: 1504-9922; 1504-9922
• DOI: 10.5617/adno.4537

I denne longitudinelle studien ble 131 grunnskolelærere (1. til 4. trinn) fulgt opp fra det siste året i lærerutdanningen og gjennom de fire første årene i lærerjobb. Lærerne tok standardiserte tester i matematikk (matematikkunnskap) og matematikkdidaktikk (matematikkdidaktisk kunnskap) ved slutten av lærerutdanningen i 2008 og en gang til etter fire års arbeid som lærer, i 2012. I tillegg tok de etter fire år i jobb en standardisert videobasert test som måler ferdigheter i å oppdage og tolke situasjoner som oppstår under matematikkundervisning i klasserommet, samt evne til å ta avgjørelser om handling når det gjelder disse situasjonene (matematikkrelaterte praksisferdigheter). De målte kunnskapene og ferdighetene ble deretter relatert til grunnskolelærernes utdanningsløp ved hjelp av strukturelle ligningsmodeller med manifeste variabler (path analysis). Som forventet fant vi sterke langtidseffekter. Lærernes gjennomsnittskarakter fra avsluttende skoleeksamen predikerte sterkt deres matematikkrelaterte kunnskapsnivå og deres praksisferdigheter 10 til 12 år senere (etter fire år i jobb). Enda sterkere relatert til kunnskapsnivået i matematikk og matematikkdidaktikk etter fire år i jobb var typen matematikk-kurs de hadde tatt på videregående skole (avansert kurs vs. basiskurs). Derimot hadde typen skolematematikk-kurs ingen signifikant effekt på lærernes praksisferdigheter. Kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk ved slutten av lærerutdanningen korrelerte også signifikant med lærernes kunnskap fire år senere, mens effektene på praksisferdigheter var ubetydelig. Gjennomsnittskarakteren på den avsluttende brede lærerutdanningseksamenen hadde ingen signifikant effekt på lærernes matematikkrelaterte kunnskap eller ferdigheter. Alle langsiktige effekter av skolegang ble mediert gjennom lærerutdanningen. Når det gjelder videre forskning er en viktig konklusjon at det må undersøkes nøyere hva som påvirker praksisferdigheter. I tillegg er utvalgskriterier ved starten av lærerutdanningen et stikkord som burde diskuteres; et annet stikkord er hvilke muligheter studenter har til å lære seg matematikk og matematikkdidaktikk under grunnskolelærerutdanningen.Nøkkelord: lærerkompetanse, longitudinell studie, grunnskolelærere, kompetanseutvikling, matematikkunnskap, lærerutdanning Long-term effects of schooling and teacher education on primary teachers’ mathematics-related competence developmentAbstract131 primary teachers (grades 1 to 4) were followed during the trans