Det er svært at komme hjem, når man ikke hører til»: En postkolonial og affektiv analyse av individuell og kulturell identitet i Maren Uthaugs Og sådan blev det og Sigbjørn Skådens Våke over dem som sover

• Main Author: Aasgaard, Anders Schøne
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian

I denne oppgaven gjør jeg en komparativ analyse av Maren Uthaugs roman Og sådan blev det (2013) og Sigbjørn Skådens roman Våke over dem som sover (2014). I analysen undersøker jeg hvordan dannelsen av personlig identitet er knyttet til kulturelle fellesskap, med teoretisk utgangspunkt i Jürgens Straubs (2002) identitetseori, og Tzvetan Todorovs (2010) kulturbegrep. Både individuell og kulturell identitet bygges opp gjennom språkhandlinger, som illustrert av James Baldwin (1997) I romanene som analyseres har karakterene problemer med å føle tilknytning til gitte kulturelle fellesskaper fordi de har opparbeidet seg hybride identiteter, og dette er tydelig gjennom begge forfatterens bruk av språk og språkhandlinger. Disse hybride identitetene fører ofte til en følelse av å ikke ha en kulturell tilhørighet. Annika Bøstein Myhr (2014) viser hvordan en følelse av utenforskap kan være destruktivt for ens identitet. Hybride identiteter forklares gjennom teori om migrasjonslitteratur skrevet av Søren Frank (2008). Klasse, kultur og etnisitet er viktige begreper som jeg forklarer gjennom stedsteoriene til Anne Heith (2020), Pierre Bourdieus (1989) habitusbegrep, Homi Bhabhas (1984) mimicry, og Sara Ahmeds (2000) passing. Skåden og Uthaugs protagonister har begge forlatt Sápmi, både intensjonelt og ikke intensjonelt. Dette åpner for spørsmål rundt hva man kan kalle klassesvik, eller kultursvik. Klassesvik og kultursvik beskrives av T. Minh-ha Trinh (1989), som også skriver om skyldfølelse. Begge verkenes hovedkarakterer sliter med følelser av skam og/eller skyldfølelse etter å ha forlatt sine gitte kulturelle eller etniske klasser. Affektteori står for den teoretiske tilnærmingen til karakterenes reaktive emosjoner. Knut Inge Riksen (2001) og Finn Skårderud (2001) blir brukt til å forklare skam både som en sosial emosjon, men også dens virkning på karakterenes psykologiske selv. Martha Nussbaum (2016) står for teori om raseri, og hvordan hevngjerninger oppstår.