Koalisjonskontroll i praksis: fra regjeringen Lyng til regjeringen Solberg (1963–2021)

Artikkelen studerer instrumenter for koalisjonskontroll i Norge, saerlig regjeringsavtaler og partikryssende statssekretaerer. Den spør hvordan bruken av disse instrumentene har utviklet seg mellom 1963 og 2020, og bruker blant annet regjeringsavtaler, forhandlingsprotokoller fra regjeringsforhandli...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published in:Tidsskrift for samfunnsforskning 2022-02, Vol.63 (1), p.5-25
Main Authors: Askim, Jostein, Rød Karlsson, Bendik
Format: Article
Language:nor ; nob
Subjects:
Coalition governments
koalisjonskontroll
Koalisjonsregjeringer
partikryssere
regjeringsavtaler
statssekretærer
Citations: Items that this one cites
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Artikkelen studerer instrumenter for koalisjonskontroll i Norge, saerlig regjeringsavtaler og partikryssende statssekretaerer. Den spør hvordan bruken av disse instrumentene har utviklet seg mellom 1963 og 2020, og bruker blant annet regjeringsavtaler, forhandlingsprotokoller fra regjeringsforhandlinger, politiske biografier og intervjuer med tidligere regjeringspolitikere som datagrunnlag. Artikkelen finner at utviklingen i hovedsak er uavhengig av type regjering: Regjeringsavtalene blir lengre og lengre, og partikryssende statssekretaerer utplasseres i stadig flere departementer. Regjeringsavtaler er svaert viktige styrende dokumenter for koalisjonsregjeringene, som i andre europeiske land. Enkelte regjeringer, som Willoch II, har satt presedens for senere regjeringer. Videre har store og små partier i en regjering noe forskjellige preferanser: De store vil ha overordnede og generelle regjeringsavtaler, mens de mindre partiene vet at regjeringsavtalen er deres beste sjanse til å få gjennomslag for sine hjertesaker, og ønsker derfor detaljerte avtaler med tydelige løfter.
ISSN:0040-716X
1504-291X
DOI:10.18261/issn.1504-291x-2022-01-01