Loading…
DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2013
Genetiske analyser er nå implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Det siste tiåret er det gjennom-ført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelses-områ...
Saved in:
Published in: | NINA rapport 2014 |
---|---|
Main Authors: | , , , , , , , , , |
Format: | Report |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Genetiske analyser er nå implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Det siste tiåret er det gjennom-ført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelses-område i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander.
I denne rapporten redegjør vi for antall ulike individer identifisert fra DNA i Norge, Sverige og Finland vinteren 2013. Antall identifiserte individer kan sees på som et minimumstall for bestandsstørrelse, men det er foreløpig ikke klart hvor stor andel av den faktiske bestandsstørrelsen disse minimums-tallene utgjør. I Norge vurderes denne andelen å være høy, da det generelt er god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant felte voksne jerver. På landsbasis ble det identifisert 314 individer i 2013, som er 17 % færre enn de 379 jervene som ble identifisert i 2012. Antall individer registrert fra DNA ligger ca. 10 % lavere enn be-standsanslaget på 350 jerver estimert fra yngleregistreringene. For de fleste regioner er det små endringer fra fjorårets tall for antall DNA-identifiserte individer. I region 8 er det imidlertid en betydelig reduksjon fra 152 til 87 identifiserte individer. Dette er også i tråd med resultatene fra årets yngleregi-streringer, der det var mindre endringer fra 2012 til 2013, bortsett fra i region 8, der kun 11 ynglinger ble dokumentert i 2013, mot 28 i 2012.
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor både antall ynglinger og antall individer viser en nedgang fra 2012 til 2013. Hos jerv er det en varierende andel av de voksne tispene som får valper det enkelte år. Aldersstrukturen hos tispene i bestanden og mattilgangen (f.eks. kadaver og smågnagere) i pe-rioden før ynglesesongen er to av faktorene som påvirker hvor stor andel av tispene som føder unger. Man må også anta at mattilgangen påvirker overlevelsen, spesielt for ungdyr på vandring. I Nord-Norge må man anta at reinkadavre utgjør den vesentligste delen av jervdietten, men med smågna-gere som et viktig supplement i gode gnagerår. Med bunnår for smågnagere to år på rad, har kon-kurransen om reinkadavrene trolig vært betydelig høyere enn ellers, og en større andel av unge og uerfarne jerver kan ha bukket under i kampen om be |
---|