Loading…
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013
Prosjektets hovedmål var å skaffe et oppdatert bestandsestimat for kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Først ble alle tilgjengelige opplysninger om kongeørnhekkinger i fylket samlet. En tok utgangspunkt i de stedfestede opplysningene som var lagt inn i Naturbasen, og supplerte og sjekket disse med o...
Saved in:
Published in: | NINA rapport 2014 |
---|---|
Main Authors: | , |
Format: | Report |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Prosjektets hovedmål var å skaffe et oppdatert bestandsestimat for kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Først ble alle tilgjengelige opplysninger om kongeørnhekkinger i fylket samlet. En tok utgangspunkt i de stedfestede opplysningene som var lagt inn i Naturbasen, og supplerte og sjekket disse med opplysninger fra lokale kjentmenn, SNO og fjellstyrer. Det ble fort ganske klart at mange av opplysningene i Naturbasen var feil eller unøyaktige. Fylket ble delt opp i soner, som ulike medarbeidere fikk ansvar for å undersøke nærmere. De to siste årene i prosjektperio-den tok en i bruk helikopter for å sjekke lokaliteter som var vanskelig tilgengelige og langt fra vei. Årene 2009-2013 var preget av lave småviltbestander, og hekkmotivasjonen til fuglene ser ut til å ha vært lav. Dette gjorde feltarbeidet ganske utfordrende, og medfører også en viss usikkerhet i estimatene. Det ble produsert unger på i alt 35 forskjellige lokaliteter (territorier) i perioden. Det ble registrert territoriell aktivitet på 56 forskjellige lokaliteter. I tillegg vurderes 10 lokaliteter som aktuelle, slik at totalestimatet ligger på 56-66 lokaliteter. En skal heller ikke se bort ifra at noen lokaliteter kan ha bli oversett, da vi ikke kan påstå at vi har full oversikt over alle deler av fylket. Allikevel tyder tallene på at bestanden ikke har endra seg betydelig de siste 40 årene. Ca. 80% av reirene lå i berg, mens trereirene i hovedsak lå i furu. Reproduksjonsraten har vært lav i perioden, og ligger i gjennomsnitt mellom 0,20 og 0,25 unger pr territorium pr år, alt etter bereg-ningsmåten. Denne raten vurderes som for lav til å kunne opprettholde en bestand over tid. En studie av kongeørnas ernæring ved hjelp av stabil isotopteknikk indikerte at ca. 80 % av den maten som kongeørna forer ungene sine med i hekketida i innlandet utgjøres av hare og hønse-fugler, mens den på kysten utgjør ca. 65 %. Lokalitetene med alle alternative reir er lagt inn i Rovbasen. |
---|