DNA-basert overvåking av den norske jervebestanden 2016

• Published in: NINA Rapport 2016
• Main Authors: Flagstad, Øystein, Kleven, Oddmund, Balstad, Torveig, Spets, Merete Hagen, Eriksen, Line Birkeland, Brøseth, Henrik
• Format: Report
• Language: Norwegian
• Subjects: bestandsstørrelse; DNA; ekskrementer; Gulo gulo; jerv; monitoring report; NINA Rapport; overvåkingsrapport; population size; scats; wolverine

Flagstad, Ø., Kleven, O., Balstad, T., Spets, M. H., Eriksen, L. B. og Brøseth, H. 2016. DNA-basert overvåking av den norske jervebestanden 2016. - NINA Rapport 1306, 18 s. Genetiske analyser er nå implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Det siste tiåret er det gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall individer identifisert fra DNA i Norge og Finland vinteren 2016. Antall individer identifisert fra DNA er et minimumsestimat på bestandsstørrelse. Det er foreløpig ikke klart hvor stor andel av den faktiske bestandsstørrelsen disse minimumstallene utgjør. I Norge vurderes denne andelen å være høy, da det generelt er god dekningsgrad i inn-samlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver. Fra DNA-analysene i 2016 identifiserte vi 305 jerver som hadde sitt geografiske midtpunkt av analyserte prøver innenfor Norges grenser. Dette er en betydelig økning fra 260 jerver registrert på DNA i 2015, men omtrent på nivå med 314 jerver vinteren 2014. Det er en sterk sammenheng mellom antall registrerte individer fra DNA og volumet av fungerende prøver det enkelte år. Både i 2014 og 2016 da vi registrerte i overkant av 300 jerver på DNA, var det drøyt 1000 fungerende prøver. I 2015 derimot, da det ble registrert langt færre jerver fra DNA, var det et betydelig lavere prøvevolum. Før vi har fått på plass god metodikk for bruk av DNA til bestandsestimering hos jerv, er det vanskelig å si noe sikkert fra disse tallene om bestandsutviklingen i den norske jervebestanden. Med i overkant av 300 registrerte individer både i 2014 og 2016 fra drøyt 1000 fungerende prøver begge år, kan det likevel synes som om jervebestanden har holdt seg relativt stabil de siste årene. Dette er i tråd med bestandsestimatene fra ynglehiregistreringene, der den norske jervebestanden ble anslått å telle mellom 340 og 350 individer både i 2014 og 2016. Det er et sentralt mål i jerveovervåkingen å kunne estimere bestandsstørrelse ved bruk av fangst/gjenfangst metodikk. En nyutviklet modell har blitt testet, men analysene avdekket svak-heter i mod