Loading…
Jordvernsutfordringer ved jordleie som driftsform i landbruket : en studie av Ås kommune
Dette studiet tar utgangspunkt i Ås kommune for å studere jordvernsutfordringer ved overgangen til hovedsakelig leiedrift i landbruket. Jordleie er i ferd med å bli den dominerende driftsformen i landbruket. Jeg vil undersøke om denne overgangen har medført nye utfordringer for jordvernet, og i hvil...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Dette studiet tar utgangspunkt i Ås kommune for å studere jordvernsutfordringer ved overgangen til hovedsakelig leiedrift i landbruket. Jordleie er i ferd med å bli den dominerende driftsformen i landbruket. Jeg vil undersøke om denne overgangen har medført nye utfordringer for jordvernet, og i hvilken grad jordleier er en aktør som kan medvirke og blir tatt hensyn til i arealforvaltningen. På bakgrunn av dette har jeg valgt Ås som case fordi kommunen har et stort utbyggingspress, samtidig som den har mye landbruksareal tett på sentrumsområdene.
For å studere dette har jeg brukt både kvalitativ og kvantitativ metode. Datagrunnlaget i oppgaven består av både dokumentstudie og dybdeintervjuer. Respondentene har blitt valgt ut gjennom en analyse av arealinnspill til siste kommuneplanrullering. Informantene består av grunneiere som leier ut landbruksareal, jordleiere og ansatte ved landbruks- og plankontoret i Ås kommune. Funnene fra dokumentstudien og intervjuene diskuteres i lys av teori om drivkrefter bak landskapsendringer, medvirkning, liberalt plansystem og strukturendring i landbruket. På denne måten belyser jeg temaet fra flere vinkler, og kan presentere reflekterte konklusjoner på de ulike problemstillingene.
Denne oppgaven er bygget opp med en vid hovedproblemstilling: Hvordan påvirker strukturendringene i norsk landbruk jordvernet i arealforvaltningen. Denne skal besvares gjennom fem underproblemstillinger som er knyttet til de ulike aktørgruppene grunneier, jordleier og kommunale planleggere.
Økt jordleie i landbruket medfører flere utfordringer for jordvernet. Hovedsakelig er det i form av at grunneiere som ikke driver landbruksarealene selv er mer tilbøyelig til å fremme omdisponeringsforslag på arealet enn aktive bønder. I siste kommuneplanrullering ble 7 av 10 arealinnspill på dyrket mark fremmet av grunneier. På samtlige av disse arealene var det snakk om leiedrift. Jordleierne på disse arealene har i praksis ingen mulighet til å medvirke og påvirke arealforvaltningen. Dette er grunnet lovstridig bruk av kontrakter som favoriserer utleier, samt en sterk avhengighet av et godt forhold til grunneier for egen driftssikkerhet. Dette gjør at jordleier vegrer seg for å gå imot grunneier, og aksepterer arealtapet tiltaket vil medføre. Dermed blir driftssituasjonen og jordleiere elementer som ikke tas med i kommunens vurdering ved behandling av arealinnspill. Derfor blir jordleier en aktør som blir overlatt til tilfeldighetene, og ettersom grunneiere |
---|