Gjentakelse i musikkterapi. En kvalitativ instrumentell multippel casestudie

• Main Author: Johansson, Kjersti
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian
• Subjects: casestudie; gjentakelse; langsom musikkterapi; musikkterapeutisk gjentakelse; musikkterapi; repitisjon; videoanalyse

Gjentakelse er et sentralt fenomen i musikkterapipraksis. Vi gjentar sanger, rytmer, kroppslige uttrykk og verbale fraser, innenfor en sesjon eller over lengre tid. Gjentakelse kan også oppfattes både positivt og negativt: Vi kan forbinde det med begrep som forutsigbarhet og stabilitet, eller vi kan assosiere det med noe fastlåst og rigid. En forståelse av gjentakelse burde stå sentralt i musikkterapi. I faget er det likevel forsket lite spesifikt på gjentakelse. Det er behov for å sette ord på, utforske og nyansere forståelser av dette grunnleggende fenomenet, noe som nettopp er formålet med denne studien. I studien stilles forskningsspørsmålet: Hva innebærer gjentakelse i musikkterapi? To underspørsmål utdyper dette: Hvilke funksjoner kan gjentakelse ha i musikkterapipraksis? Og: Hva kjennetegner henholdsvis god og dårlig musikkterapeutisk gjentakelse? Disse spørsmålene blir utforsket på tvers av praksisområder i en kvalitativ instrumentell multippel casestudie bestå- ende av tre caser: musikkterapi med en eldre person med demens, med et barn med autisme og med en voksen person med en schizofrenilignende diagnose. Det empiriske materialet inkluderer videoobservasjon av musikkterapisesjoner og intervju med de involverte musikkterapeutene. Hver case ble analysert for seg før en kryssanalyse av casene. Avhandlingen er delt i fire deler. Første del er viet studiens grunnlag, vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetode. I andre del presenteres og drøftes hver case i et eget kapittel, etterfulgt av et kapittel som oppsummerer vesentlige sider ved gjentakelse på tvers av casene. To temaer fra krysscaseanalysen utvikles videre og drøftes i avhandlingens tredje del. Fjerde del avslutter avhandlingen med et oppsummerende kapittel hvor jeg løfter frem studiens forståelser av gjentakelse og studiens implikasjoner. Viktige funn i studien er hvordan gjentakelse skaper en ramme og form for struktur, både på tvers av og innad i sesjoner. Slike gjentakelser skaper tydelighet, forutsigbarhet og oversikt. Dette kan fremme forståelse, deltakelse, spontanitet og humor. Det kan skape kontinuitet, opplevelse av sammenheng og følelse av trygghet. Men gjentakelse innebærer ikke kun slike positive sider. I avhandlingen diskuterer jeg også hvordan gjentakelser kan være rigide eller en form for selvstimulering som kan stenge for nye opplevelser. Gjentakelse kan også oppleves som en tvangstrøye og fremme kjedsomhet. Slik blir gjentakelsers flertydighet synliggjort gjennom st