Loading…
Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Tromsø kommune, Troms
Bjerke, J.W. 2018. Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Tromsø kommune, Troms. NINA Rapport 1430. Norsk institutt for naturforskning. Miljødirektoratet ønsker å heve kvaliteten for datasett for skognatur i Naturbasen. I den forbin-delse ble NINA engasjert av Fylkesmannen i Troms for...
Saved in:
Published in: | NINA Rapport 2018 |
---|---|
Main Author: | |
Format: | Report |
Language: | Norwegian |
Subjects: | |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Bjerke, J.W. 2018. Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Tromsø kommune, Troms. NINA Rapport 1430. Norsk institutt for naturforskning.
Miljødirektoratet ønsker å heve kvaliteten for datasett for skognatur i Naturbasen. I den forbin-delse ble NINA engasjert av Fylkesmannen i Troms for å rekartlegge utvalgte skoglokaliteter i fylket som ligger i Naturbasen. I denne utredninga vurderer vi naturtyper og naturverdi av 24 lokaliteter i Tromsø kommune som ligger i Naturbase med mangelfulle opplysninger. De oppda-terte vurderingene baserer seg på feltbefaringer utført i 2016 og 2017, samt annen tilgjengelig informasjon. Fire av de befarte områdene er vurdert å være av regional verdi (B). Disse er Tønsvikelva 1, Lamåsen-Kalvebakken, Koven-Balsnes og Andersdalen. De øvrige tjue befarte områdene er vurdert å være av lokal verdi. Disse er Skittenelvdalen, Oldervikelva, Lyfjorddalen, Lyfjordelva, Grønnåsen, Grønnåsen hoppbakken, Langneshågen, Storskogen, Storhaugen, Skjellstonghaugen 2, Hungeren-Sollia, Lindrupsenstykket, Håkøybotn, Bjørnskarddalen, Straumsbukta, Sørfjorddalen, Vollelva i Straumsbukta, Vettheiåsen-Hella, Bentsjord 2 og Sør-botnelva. I sammenheng med befaring av Håkøybotn (dvs. Nordelva), ble også skogen langs Sørelva i Håkøybotn befart. Denne vurderes å være av regional verdi.
Vi foreslår betydelige endringer i avgrensing av lokalitetene. De foreslåtte avgrensingene har som mål å følge naturlige grenser i landskapet, utelate områder med betydelige menneskelige inngrep (f.eks. kraftgater, bygninger og granplantasjer), og forbedre arronderinga ved å strekke arealet for skogslier opp til tregrensa.
Jarle W. |
---|