Loading…
Found in translation? How environmental organisations acquire environmental knowledge and communicate it to policymakers
Sammendrag Denne avhandlingen omhandler rollen miljøorganisasjoner spiller i miljøpolitisk læring. Begrepet ‘politisk læring’ kan defineres som den kognitive og sosiale dynamikken som er involvert når politiske aktører, for å nå politiske mål, tilegner seg, transformerer og tar i bruk ny informasjon...
Saved in:
Main Author: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | English |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Sammendrag
Denne avhandlingen omhandler rollen miljøorganisasjoner spiller i miljøpolitisk læring. Begrepet ‘politisk læring’ kan defineres som den kognitive og sosiale dynamikken som er involvert når politiske aktører, for å nå politiske mål, tilegner seg, transformerer og tar i bruk ny informasjon og kunnskap med den hensikt å ta beslutninger og endre politiske oppfatninger.
Mer spesifikt har målet med studien vært å gi en bedre forståelse av hvordan miljøorganisasjonene jobber for å påvirke miljøpolitikk gjennom å presentere kunnskap for Stortingspolitikere og forvaltning. Problemstillingen blir undersøkt fra perspektivet til både politikere, ansatte i forvaltning og aktører i miljøbevegelsen. Sentrale spørsmål har vært hvilken type og form for kunnskap som beveger seg mellom de involverte aktørene, i hvilke ‘kommunikasjonsrom’ kunnskapsformidlingen foregår og hvordan beslutningstakerne tar imot aktørene i miljøbevegelsen.
Studien viser hvordan miljøorganisasjonene arbeider når de former og oversetter verdier og kunnskap, eller ‘factisher’, til beslutningstakere og hva som gir organisasjonene den posisjonen de har i politikk og forvaltning. Organisasjonene ser ut til å ha ferdigheter som plasserer dem i en fordelaktig posisjon for å kunne gi innspill til miljøpolitisk læring blant beslutningstakere. Dette ser ut til å skyldes 1) deres evne til å tilegne seg kunnskap på en ‘rhizomisk’ måte 2) den presise relevansen av det de foretar seg i de mange kommunikasjonsrommene de benytter seg av, og 3) deres ferdigheter innen samhandlingsekspertise i det politiske systemet blant Stortingspolitikere og embetsmenn. Ved å kombinere ferdigheter innen disse feltene ser det ut til at miljøorganisasjonene klarer å gjøre seg synlige, interessante og nyttige for de beslutningstakerne de prøver å påvirke.
Avhandlingen undersøker primært kunnskapsinnhentings- og kommunikasjonsprosessene og ikke politiske resultater. Det overordnede formålet er altså å belyse hvordan kunnskap erverves av miljøorganisasjoner i Norge og hvordan denne kunnskapen så formidles til beslutningstakere. |
---|