Virksomhetsinnrettet risikovurdering i bank - En casestudie av SpareBank 1 SMN

• Main Authors: Bààr, Ulrik Saksvik, Heide-Aas, Sebastian
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian

Banker har vært utsatt for kritikk fra myndighetene angående mangler i etterlevelsen av den nye hvitvaskingsloven (Erdal, 2019). Nytt av loven fra 2018 var at alle rapporteringspliktige skal utvikle en virksomhetsinnrettet risikovurdering. En virksomhetsinnrettet risikovurdering skal danne grunnlaget for hvilke rutiner og prosesser som etableres i foretaket, og på denne måten fungere som et overordnet styrings- og strategidokument for antihvitvaskingsarbeidet. Denne masteravhandlingen er en kvalitativ casestudie av SpareBank 1 SMN og som søker å finne ut hvordan denne implementeringen har foregått i banken. Vår problemstilling er som følger: Hvordan har banken utviklet og implementert en virksomhetsinnrettet risikovurdering for å bekjempe hvitvasking? For å kunne svare på problemstillingen har det blitt foretatt kvalitative dybdeintervjuer med fem ansatte i SpareBank 1 SMN, samt to intervjuer med sentrale personer i Finanstilsynet og Enheten for Finansiell Etterretning (EFE) i Økokrim. Problemstillingen er drøftet i lys av to relevante rammeverk; Simons (1995) Levers of Control og Ferreira og Otley (2009) sitt prestasjonsstyringssystem. Det har også blitt anvendt prinsipal-agentteori med tanke på myndighetens rolle i antihvitvaskingsarbeidet for banken. Vi finner at SpareBank 1 SMN har som mål å bidra til at samfunnet, kundene og konsernet ikke taper penger på grunn av hvitvasking, og at bankens rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim er et viktig tiltak i kampen mot hvitvasking. Det fremkommer fra vår studie at antihvitvaskingsarbeidet (AML-arbeidet) og kravet om å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim gjøres som en kombinasjon av egeninteresse og frykt for å motta sanksjoner fra Finanstilsynet, og at på denne måten påvirkes SpareBank 1 SMN sitt AML-arbeid intern av eksterne faktorer. Våre funn indikerer at ledelsen i banken overfokuserer på det diagnostiske system og grensesystemet i AML-arbeidet. Det kan virke som det er en ubalanse i bruken av de ulike styringssystemene og at dette kan være grunnen til at Sparebank 1 SMN ikke har klart å operasjonalisere den virksomhetsinnrettede risikovurderingen, og at denne ikke danner grunnlaget for rutinene i foretaket. Våre funn viser at antihvitvaskingsmedarbeiderne ikke har full kontroll på den iboende risikovurderingen for SpareBank 1 SMN, og at den har lite å si i deres daglige arbeid.