Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A

• Main Author: Holm, Sigrid Rørdal
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian

Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag? De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering. Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.