Loading…
The role of metacognitive change in treatment outcome: A systematic review of the literature to evaluate a central prediction of the S-REF model
Psykoterapier har ennå ikke klart å demonstrere tilstrekkelig empirisk evidens for deres påståtte endringsmekanismer. Å identifisere og verifisere endringsmekanismer kan likevel anses som en av hovedprioriteringene i terapeutisk forskning. I denne litteraturgjennomgangen har vi syntetisert tilgjenge...
Saved in:
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | English |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Psykoterapier har ennå ikke klart å demonstrere tilstrekkelig empirisk evidens for deres påståtte endringsmekanismer. Å identifisere og verifisere endringsmekanismer kan likevel anses som en av hovedprioriteringene i terapeutisk forskning. I denne litteraturgjennomgangen har vi syntetisert tilgjengelig forskning på en relativt ny terapeutisk modell: den metakognitive modellen, også kjent som S-REF-modellen. Målet vårt var å evaluere påstanden om at endring av dysfunksjonelle metakognitive antagelser er assosiert med endringer i symptomutfall - på tvers av psykiske lidelser og behandlingstilnærminger. Vi gjorde dette ved å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang, hvor tjueseks artikler ble inkludert på grunnlag av at de hadde en statistisk analyse av sammenhengen mellom endring i metakognisjoner og endring i symptomer på tvers av ulike behandlingsintervensjoner. Vi hypotetiserte at alle effektive terapeutiske intervensjoner endret metakognisjoner gjennom behandlingsløpet, uavhengig av lidelse, og at denne endringen var assosiert med endringer i symptomutfall.
Endring i metakognisjoner ble observert i alle inkluderte artikler som testet for dette. Denne endringen var også tilstede i intervensjoner som ikke adresserte metakognitive antakelser direkte. Metakognitiv terapi (MCT) viste størst reduksjon av dysfunksjonelle metakognitive antakelser i artikler som sammenlignet MCT med andre terapeutiske intervensjoner. Samlet sett var endringer i metakognitive antakelser relatert til endringer i symptomutfall på tvers av alle psykiske lidelser inkludert i denne artikkelen, selv om bidraget til spesifikke metakognisjoner varierte avhengig av studiedesign, behandling og lidelse. Endring i “negative antakelser om at bekymring er farlig og ukontrollerbart” viste seg å være den mest relevante metakognitive antakelsen relatert til symptomsendring.
Denne litteraturgjennomgangen gir ytterligere støtte til den metakognitive modellen, og underbygger et skifte i forståelse av psykopatologi fra innholdsorientert til vektlegging av mental regulering. Våre funn viser at metakognitiv endring kan anses som et robust korrelat til symptomendring, noe som berettiger en ytterligere evaluering av metakognisjoner som en mulig endringsmekanisme i psykopatologi. Vi oppfordrer derfor fremtidig forskning til å undersøke videre forholdet mellom metakognisjoner og symptomutfal med studiedesign som gir mulighet for å teste kausalitet. |
---|