Loading…
Grunnskolelæreres opplevelse av støy i klasserom, og deres kjennskap og holdninger til lydutjevningsanlegg i Norge
Introduksjon: Grunnskolelærere i 1.-7. klasse eksponeres for mye støy i løpet av arbeidsdagen, som kan føre til helseplager. Det er derfor viktig at lærerne er bevisste på støyeksponering og ulike tiltak som kan forbedre akustikken i klasserommet. Etterklang kan påvirke signalet og utydeliggjøre tal...
Saved in:
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Dissertation |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Introduksjon: Grunnskolelærere i 1.-7. klasse eksponeres for mye støy i løpet av arbeidsdagen, som kan føre til helseplager. Det er derfor viktig at lærerne er bevisste på støyeksponering og ulike tiltak som kan forbedre akustikken i klasserommet. Etterklang kan påvirke signalet og utydeliggjøre taleoppfattelsen. Lydutjevningsanlegg er et tiltak som øker signal/tale nivået, og vil dermed forbedre signal-støy-forholdet i klasserommet.
Formål: Studien har som formål å undersøke grunnskolelæreres opplevelse av støy i klasserom, og deres kjennskap og holdninger til bruk av lydutjevningsanlegg i Norge.
Metode: Studien bruker kvantitativ forskningsmetode gjennom spørreundersøkelse, og har innhentet deltakere via e-post ved forskjellige grunnskoler i Norge. Totalt svarte 61 respondenter på spørreundersøkelsen.
Resultat: Respondentene i denne undersøkelsen opplever betraktelig høyere støynivå fra elevene under gruppearbeid og diskusjon. I motsetning til undervisningsaktiviteter som selvstendig arbeid, når læreren underviser, og støy fra tekniske installasjoner og utenfra. 55,7% av respondentene opplever å måtte heve stemmen for å overdøve elevene i klasserommet. Likevel er det omtrent lik fordeling av respondentene som vet hva lydutjevningsanlegg er (52,5%), enn som ikke vet hva det er (41%). I tillegg til at omtrent halvparten (45,9%) ikke har benyttet lydutjevningsanlegg før. Av de som har benyttet lydutjevningsanlegg, opplevde 39,3% forbedring av lydforholdene i klasserommet, mens kun 1,6% av respondentene opplevde ikke forbedring. På en annen side, hadde 86,9% følt seg komfortable med å bruke lydutjevningsanlegg i klasserommet dersom det var en elev som hadde hatt behov for det, 1,6% hadde ikke følt seg komfortabel, mens 11,5% er usikre. 75,4% hadde også følt seg komfortabel med å bruke lydutjevningsanlegg i klasserommet selv om man ikke har en hørselshemmet elev til stede, 3,3% hadde ikke følt seg komfortabel, og 21,3% var usikre.
Konklusjon: Grunnskolelærere i Norge opplever støy i klasserommet fra elevene, særlig under gruppearbeid og diskusjon. Mange av lærerne har aldri hørt om lydutjevningsanlegg, men samtidig er flertallet av respondentene positive til å anvende det i klasserommet uavhengig om eleven har hørselsnedsettelse eller ikke. |
---|