Betydningsfulle faktorer i KRLE-undervisning om konspirasjonsteorier på ungdomstrinnet

• Main Authors: Hagstrøm, Siri, Abrahamsen, Tiril
• Format: Dissertation
• Language: Norwegian

Masteroppgavens tema er konspirasjonsteorier i undervisning og handler om hvordan en kan undervise om konspirasjonsteorier i KRLE-faget. Formålet med oppgaven er å undersøke hva som er betydningsfullt i undervisning som skal gi ungdomsskoleelever strategier til å kjenne igjen og avsløre konspirasjonsteorier. Dette har vi undersøkt ved å utarbeide et undervisningsopplegg som vi har prøvd ut i ulike elevgrupper. Vi lot oss inspirere av aksjonsforskning som metode noe som ga oss mulighet til å prøve ut og revidere undervisningsopplegget i flere omganger. Oppgavens datagrunnlag består av et undervisningsopplegg, intervju med lærere, spørreskjemaer besvart av elever, innsamlet materiale fra undervisning og egne observasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført i fire ulike elevgrupper fra to ulike ungdomsskoler. Vi finner at gode relasjoner, tidsramme og elevaktivitet er faktorer som spiller en betydelig rolle i undervisning om konspirasjonsteorier. Vi finner at både elever og lærere vektlegger bruk av nære eksempler og tilpasset opplæring. En forutsetning for dette er gode relasjoner mellom lærer og elev. Gode etablerte relasjoner i klasserommet gir læreren mulighet til å tilpasse undervisningen etter elevenes interesser, forutsetninger og holdninger. Dette har vist seg å være betydningsfullt for å få elevene engasjert og for å tilpasse undervisningen etter elevenes faglige nivå. I løpet av arbeid med prosjektet har tid også vist seg å være en sentral faktor. Funnene våre viser at mye faglig innhold på kort tid viser seg å ikke være en optimal løsning. Flere elever og lærere ga uttrykk for at det faglige innholdet var for ambisiøst noe som resulterte i delvis manglende engasjement hos elevene. Dette tyder på at en bør beregne god tid når man skal jobbe med konspirasjonsteorier i skolen. I situasjoner der læreren ikke har mye tid til rådighet må man gjøre gode prioriteringer av innhold. Gjennom vår studie fremstår fokus på å forklare fagbegreper ved hjelp av nære og relevante eksempler, og elevaktiviteter der elevene får trent analytiske ferdigheter som særlig viktig i situasjoner der læreren har en kort tidsramme. Det tredje sentrale funnet i studien viser at elevaktivitet i form av en aktiviserende gruppeoppgave har vist seg å ha betydningsfull effekt for å lære elevene strategier. I samsvar med Dyrendal & Jolley (2020) finner vi at å gi elevene en aktiv rolle i undervisningen der de selv aktivt tar i bruk strategiene er hensiktsmessig i arbeid med konspirasjon