Loading…
Nye variabler i a-ordningen: Ansettelsesform og årsak til sluttdato. Undersøkelse av datakvaliteten
Fra og med 1. januar 2021 rapporteres variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato (sluttårsak)1 av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. Rapporteringen er obligatorisk for alle ordinære og maritime arbeidsforhold, og frivillig for frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. I dette...
Saved in:
Published in: | Notater/Documents 2022 |
---|---|
Main Authors: | , , |
Format: | Article |
Language: | Norwegian |
Online Access: | Request full text |
Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
Summary: | Fra og med 1. januar 2021 rapporteres variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato (sluttårsak)1
av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. Rapporteringen er obligatorisk for alle ordinære og maritime
arbeidsforhold, og frivillig for frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. I dette
notatet undersøkes datakvaliteten for disse variablene, der hensikten er å vurdere hvor godt egnet
disse er til bruk i statistikk- og analyseformål. Undersøkelsen dekker rapporteringen i perioden fra
januar 2021 til oktober 2021, som er de månedene endelige data er tilgjengelig for2
. Notatet
begynner med en kort beskrivelse av a-ordningen, herunder rapporteringen til a-ordningen og
videre databehandling, samt en beskrivelse av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
I notatet fremkommer det at rapporteringen av variabelen ansettelsesform i a-ordningen gir stabile
fordelinger over den aktuelle perioden, der forventede sesongmønstre kan identifiseres. Andelen
uten verdi på variabelen faller raskt til et stabilt, lavt nivå for de arbeidsforholdstypene der
rapporteringen er obligatorisk. I analysen av konsistens fremkommer det at andelen som skifter
verdi for ansettelsesform fra måneden før er lav til å begynne med, og at denne reduseres
ytterligere i løpet av den observerte perioden. Retningen på endringen er for de fleste fra midlertidig
til fast ansettelsesform. Sammenligningen med AKU viser at nivået på andelen midlertidige
arbeidsforhold ligger høyere i a-ordningen enn i AKU. På hovednæringsnivå finnes det noen større
avvik, men andelen midlertidig ansatte er likevel størst i de samme næringsgruppene både i AKU og
a-ordningen.
Videre viser notatet at fordelingene for sluttårsak er relativt stabile over perioden, samtidig som
også denne tidsserien inneholder sesongeffekter. Andelen arbeidsforhold som mangler sluttårsak
når sluttdato er rapportert faller også raskt til et relativt lavt nivå for de arbeidsforholdene der
denne rapporteringen er obligatorisk, men denne andelen er likevel en del høyere enn tilsvarende
for ansettelsesform. Analysen av konsistens viser at en begrenset andel av ordinære og maritime
arbeidsforhold endrer sluttårsak mellom påfølgende måneder når sluttdato er uendret.
Det konkluderes med at det basert på funnene i dette notatet synes rimelig at disse variablene kan
anvendes til statistikk- og analyseformål. |
---|